Hvordan alt startet: Gårdens historie

Ole Martin Tomter, som i dag driver gården, er tredje generasjon på Haneborg gård. Bare 26 år gammel overtok han gården etter at faren Johan Petter brått døde i 1992.

Ole Martins far hadde overtatt gården etter sin far, Ole Petter Tomter. Han vokste opp på nabogården Tomter og kikket stadig oftere mot Haneborg gård, som på dette tidspunkt var i sørgelig forfatning. En drøm om å drive sitt eget, vokste fram, og en vårdag i 1923 tok den unge mannen mot til seg og ruslet over tunet til Haneborg gård. Der la han fram sitt ønske og ærend: Kunne det være mulig å få kjøpe gården?

Gamle Haneborg må ha likt både gutten og ambisjonene, for enige ble de.

Samtidig var det tøffe tider i landbruket i de kritiske 1930-årene, og det sies at et par gode traverhester sørget for at Tomter-slekten greide å få gården gjennom krisen – og således har noe av æren for at slekten eier og driver Haneborg gård den dag i dag. Ole Petter drev opprinnelig et tradisjonelt landbruk, med melkekuer, hester, griser, korn, gras og poteter. Da sønnen Johan Petter og hans kone Sigrun overtok i 1962, satset de på gris frem til 1978, før de gikk over til kålrot, poteter og korn.

- At faren min skulle gå bort, bare 66 år gammel, kom brått og uventet. Det var tidlig å få så mye ansvar, men det var ikke annet å gjøre enn å brette opp ermene, forteller Ole Martin Tomter, som omtrent samtidig fullførte agronomutdanningen ved Tomb jordbruksskole. Moren Sigrun flyttet inn i kårboligen på gården. Der bor hun fortsatt.

En gylden idé spirer: Mais

I 1995 fikk Ole Martin en idé om å satse på selvplukk og gårdsopplevelser. Kunne det la seg gjøre å dyrke mais i Norge? Ikke mange hadde gjort det før. Maisen stammer fra Sør-Amerika og var en viktig kilde for indianerne på det amerikanske kontinentet. Men etter grundig forarbeid, nysgjerrighet og satsing: Snart spirte både ideen og maisplantene i det som skulle bli et avgjørende veiskille for Haneborg gård. Han sluttet med poteter og ryddet fire dekar til mais for selvplukk.

- Jeg var nysgjerrig på direktesalg til forbruker og mente det var et potensiale i å tilby kundene opplevelsen av å plukke egen mat, forteller grønnsaksbonden.

Raskt kom det innspill og ønsker om flere spennende typer grønnsaker fra kunder med mange nasjonaliteter. Etter tre år kunne Ole Martin også tilby selvplukk av bønner, og i takt med etterspørselen vokste maisåkeren seg større.  

- Jeg begynte også å ta inn flere typer grønnsaker fra andre gårder. Etter hvert fant jeg vel ut at jeg kunne begynne å dyrke det meste selv. Det var viktig å kunne stå 100 prosent inne for varene vi skulle selge, sier Ole Martin.

Gårdbrukerens engasjement og nysgjerrighet, kombinert med den enorme responsen fra fornøyde kunder, har frem til nå vært med på å utvikle konseptet til hva det er i dag.

Etter hvert har han fått opp drivhus hvor tomater, agurker, paprika, chili og krydder ser dagens lys. Satsingen på selvplukk har blitt en suksesshistorie og Tomtermais har høstet både lovord og priser, også utenfor Frogn.

Snart 30 år etter at Ole Martin Tomter overtok gården etter faren, og 25 år etter at han åpnet for selvplukk, er det liten tvil om at konseptet har falt i god jord – og grønnsakene i smak.